Etiketter

tirsdag 24. februar 2009

Konsert på Herr Nilsen

Lørdag var endelig kommet! Jeg hadde gledet meg til konsert i mange dager, ja, uker faktisk.
Vi hadde fått barnevakt og alt var klart.

På vorspiel bar det først og jeg fortalte alle mine uvitende venner om bandet El Cuero.
Vi hørte sammen på musikk noen av oss og var enige om at musikken var FET! :)
Alle ble enige om å bli med. Vi visste lite om hvordan lokalet så ut og tok alt med den største ro. Vi bestemte at vi ville drikke litt og dra med ett tog som skulle gå fem over tolv.
Konserten skulle begynne kl 00.30. Hadde sånn passe med tid da siden vi ikke var så langt fra Oslo sentrum.

Da vi kom fram til lokalet var det en lang kø utenfor!
Dørvakta kunne fortelle oss at vi ikke kom inn.
Jeg måtte vært litt på druen, for jeg begynte faktisk å grine. Hærregud! Så flaut!!
Min kjære mann prøvde å godsnakke litt med dørvakta men til liten nytte.
Han forklarte oss at det hadde vært full i lokalet siden klokka var 23 og han kunne ikke slippe oss inn pga. brann forskrifter å sånn. Og det skjønner man om man er litt smart. Men når man er full og vil inn, vil man heller ikke forstå...
Så min mann spurte om det var noen sjangs for at jeg kunne komme inn om noen kom ut. Og fikk svaret ja.
Vi venta tålmodig... Noen minutter så begynte folk å komme ut.
Dørvakta sa til dem at da kom de ikke inn igjen, noe som i og for seg var greit for de "utgående".

Jeg sto først i den lange køen plutselig og dørvakta snek meg inn kjapt.
Stakkars alle vennene mine.. :) De forlot jeg på gata....
Slem jente er jeg. Har litt dårlig samvittighet for det nå. Men det viktigste var jo at jeg skulle få hørt musikken live :)
Hadde avtalt at vi skulle møtes etter konserten et sted.

Da jeg kom inn, kom jeg naturligvis bakerst...
Men jeg måtte være taktisk. Jeg ville jo forran.
Jaja, fikk vel bruke litt fantasi. Jeg sa til noen hærrer som sto i veien min at jeg var så lita så jeg ikke så noe. Da sa de at jeg kunne komme foran dem. Jeg kom til neste rad og spurte pent om jeg ikke kunne komme foran fordi jeg var så lav at jeg ikke så noe. Slik fortsatte jeg helt til jeg kom helt forrerst.

KONSERTEN:

Da jeg endelig sto foran begynte musikken. Herlige toner kom ut av instrumentene til gutta og Brynjar sang som en Gud.
Drit rått.
Favoritt sangen min ble vel "A glimmer of hope", "This town" og "To build a home"
Liker vel egentlig alle sangene men.
Må si at det å høre de live var enda bedre.
Håvard (som jeg forøvrig kjenner) Spilte helt rått på det slagverket.

Nå gleder jeg meg bare til neste konsert og plate nr tre som de planlegger å skal komme i 2010.

Alle som ikke har hørt dette bandet burde bare kjøpe cd`ne og høre! Dere kommer til å bli hekta. Sånn som meg...
Neste konsert jeg skal på blir på Parkteateret 8. mai :)