Etiketter

mandag 27. september 2010

Raw

Endelig fikk jeg smakt den nye Cola Raw fra Pepsi! Og den var så sinnsyk god. Så da jeg var ferdig med den, Måtte jeg nesten ha en til!
ISkald Raw anbefales.
Den hadde ekstrakter av eple og karamell. Nyyydelig.
Så nå skal jeg ut å kjøpe en til :) Avhengig kan du si!

fredag 17. september 2010

Fa`n jeg blir provosert!

Man handler... Kanskje på Rema 1000, der betaler du fader meg hele 70 øre for en bærepose. Men den hersens posen holder jo ikke ut døra på butikken engang! Den er jo så tynn at det blir schwære hull i den...Hva er det vi betaler for da???

Liker best de på Kiwi eller Mega... De holder litt bedre.

Sånn, der var den frustrasjonen ut av verden!

Skååål ;)

Litt av en dag...

Og enda har den ikke helt begynt...
Jeg våknet klokka 0430 av Alexandra som ville ha mat... Jeg var ûber trøtt. Men etter matingen ville hun bare ikke sove igjen. Så jeg var vel våken til 0624. Da sovnet jeg igjen mens jeg tenkte på at jeg snart skulle opp igjen for å levere Sarah i barnehagen i rimelig tid. Ting tar tid (TTT) på morgenen her. Sarah skal stelles, ha frokost, ha melk, ha medesin. Så skal Alexandra ha ren bleie, vaskes og mates. Så tilslutt er det ho mor.
Men i dag våknet jeg med et brak rundt 0720 av at Daniel stormet inn og spurte etter laderen til bilbatteriet. Jeg var helt i tåka. Og svarte at det var sikkert i garasjen. Men han fant dem ikke.
Jeg må bare få klærne på meg og bli med å lete. Heller ikke jeg finner det der jeg har lagt det. Merkelig.
Jeg spør hva som skjer... Og på plassen ser jeg hans bil stå, men hvor i granskauen er min?? Jeg snur meg og ser at den står helt fast i gresset og i jorda. Jeg blir sjokka. Sur og helt oppgitt. Vi skal prøve å dra ut bilen. Jeg går inn for å ta på meg mer klær og der finner jeg en gråtende Sarah som spør hva som skjer. Jeg sier hun må passe Alexandra, men hun vil være med ut for å se. Hun blir enig tilslutt.

Jeg spør Dan hva som skjedde med bilene og han svarer bare: Hva tror du?? Jeg skulle snu bilen din for å få ladet Mercedesen. Jeg nikker forståelsesfult. Som om jeg er forsåelsesfull akkurat nå. HAHA! Mest av alt er jeg bare sur at jeg ikke har sovet nesten i natt!
Det blir et helvete å få ut bilen min, men blanding av stress og oppgitthet samt litt sur på morran gjør det ikke bedre. Vi greier det tilslutt. Han får ladet sin bil ved å ta mitt batteri ut. Og så settes det på plass igjen og slepetau blir festet på bilene. Jeg kjører Min bil og han drar meg ut med Mercedesen. GUD jeg er så GLAD! Vi fikk det til!
Jeg var redd for at jeg skulle ha Sarah hjemme en dag til fra barnehagen. Det hadde jeg i går og det var veldig masete, ellers en hun veldig grei, men ikke i går. Så tenkte jeg på ALT jeg skulle gjøre.
Kan jo si at jeg var veldig glad for at det ikke var meg, (kjærringa bak rattet)som gjorde dette... Da hadde jeg nok fått hørt det ;)

Så nå sitter jeg her, med kaffekoppen, litt rolig musikk, har fått Sarah i barnehagen, vært innom Esso og vasket bilen, Alexandra sover, satt på en vask med klær og støvsugd halve huset.
Nå har jeg bare halve huset igjen å støvsuge, så vaske hele huset, Vaske ferdig kjøleskapet og vaske mer klær. Puh.

Tror det kommer til å smake med en øl etterpå altså.

Frustrert frue kan jeg vel kalles i dag hehe.

torsdag 9. september 2010

En tung dag

Selv om sola skinner ute, så er mitt sinn i dag ganske så grå. Vet ikke akkurat hva som utløste det, men er nok alt på engang greier...

Er så lei av alt, lei av meg selv, lei av Spydeberg... Ja... Alt bortsett fra solskinnene mine da :)
Går her hjemme og plukker og plukker... Lei av alt rot...
skitne klær som ligger overalt, colabokser og tallerker som jeg snubler i på gulvet, Hundehår. Må støvsuge hver dag... Akkurat som jeg ikke har andre ting å gjøre... Sarah sine altfor mange leker som tar vannvittig mye plass! Det er ROT overalt....
Jeg sitter her og gråter... Jeg vil faktisk HJEM! Til Kr.sund. Jeg orker ikke mer...
Søsken, foreldre og venner hjemme betyr så ufattelig mye for meg.
Jeg høres ut som en trassig treåring og føler meg nesten som en også...
Derfor tørker jeg litt mer støv og tar meg en liten øl selv om klokka er før fem.
Men klokken er nok over fem et annet sted i verden, så nyter den kalde herligheten jeg.

Uff, griner litt til. Kan vel kanskje ikke skylde på barseltårer lenger nå... Men det skal sies at lite søvn om natta kan være en årsak til nedstemtheten,

Jaja... Håper dere andre har en bra dag, og håpern den bra dagen snart kommer til meg også.

tirsdag 7. september 2010

På gamle trakter :)

I dag hadde jeg en avtale med en venninne fra Bærum. Jeg bodde jo i nabokommunen Asker i 10 år, så følte at jeg var på gamle trakter.
Jeg kjente et smil og en varme i kroppen da jeg nærmet meg Sandvika. Var en god følelse.

Vel framme skravlet vi og Dyveke hadde ordnet med lunch. Etter en liten stund kom også Ellen og Therese og lille William. Jeg skamma meg litt over at dette var første gang jeg så William... Og nå er han 7 mnd allerede!
Vi hadde en kjempegod lunch sammen, og vi lo og snakket alvor.
Jeg kjente hvor godt det var å være sammen med dem. Og synes det er litt trist vi bor en time unna. Da må alt planlegges litt mer. Hadde vi bodd "nedi gata" så hadde det vært lettere og stikke innom på en kaffe :)
Så søte gode jenter... Møtes jo altfor sjelden.

Vi mer eller mindre inviterte oss selv hjem til Ellen som sa hun skulle prøve å lage fårikål til oss :) Og kanskje drikke litt vin :) HURRA.
Jeg turte ikke da å si at jeg ikke liker fårikål, siden Dyveke ELSKER det!
Men jeg kan jo spise poteter og sky, og heller drikke mer vin!!
Det viktigste er jo å være sammen.


Nå sitter jeg her og spiser stekt ris og er meget fornøyd med dagen.

I dag skulle jeg forresten hatt termin :) Men snuppa er jo allerede 6 uker og en dag! :)



torsdag 2. september 2010

De Usynlige

Har sittet å sett på NRK1. Migrapolis...
Handlet om de narkomane i Oslo som gjør andre ting i stedet for å tigge eller stjele for å få penger til dop. De solgte et magasin som het =Oslo
De sto på forskjellige plasser i Oslo og solgte, og folk flest svarte ikke engang da de ble spurt om å kjøpe magasinene dems. De vendte dem heller ryggen...

Og... Det verste er at jeg innså at jeg er akkurat som dem...
Jeg syns jeg er et dårlig menneske.. Hvorfor kan jeg ikke bare svare dem? Hva er så vanskelig med å se på dem i det minste? Er jeg redd for dem?
Jeg satt med tårer i øynene.. For jeg innså mine fordommer...
Man VET jo ikke hvorfor de er blitt narkomane, det er ikke sikkert at det er helt selvforskyldt.
Tenk på de som blir lagt inn på sykehus etter ulykker for eksempel. De blir jo proppet full av medisiner og slengt rett ut igjen når de er "friske" Hvem skal hjelpe dem da? Da har de allerede blitt avhengig av smertestillende. Så må de har mer.
Vi vet jo faktisk ikke hva som har drevet dem til dette livet.

De er faktisk mennesker de også som meg og deg. De har kanskje ikke like godt utgangspunkt lengre.
Men det var viktig det Vegard Thomas sa på slutten.. at vi alle må huske det er mennesker vi møter, uansett hvilken setting vi/ dem er/ kommer i.
Det handler om å bli sett...

Alle fortjener respekt.Uansett hvem de er.

Jeg håper at neste gang jeg går forbi dem, så skal jeg iallefall se på dem og svare, enten det er ja eller nei...

Linda

De Usynlige