Har sittet å sett på NRK1. Migrapolis...
Handlet om de narkomane i Oslo som gjør andre ting i stedet for å tigge eller stjele for å få penger til dop. De solgte et magasin som het =Oslo
De sto på forskjellige plasser i Oslo og solgte, og folk flest svarte ikke engang da de ble spurt om å kjøpe magasinene dems. De vendte dem heller ryggen...
Og... Det verste er at jeg innså at jeg er akkurat som dem...
Jeg syns jeg er et dårlig menneske.. Hvorfor kan jeg ikke bare svare dem? Hva er så vanskelig med å se på dem i det minste? Er jeg redd for dem?
Jeg satt med tårer i øynene.. For jeg innså mine fordommer...
Man VET jo ikke hvorfor de er blitt narkomane, det er ikke sikkert at det er helt selvforskyldt.
Tenk på de som blir lagt inn på sykehus etter ulykker for eksempel. De blir jo proppet full av medisiner og slengt rett ut igjen når de er "friske" Hvem skal hjelpe dem da? Da har de allerede blitt avhengig av smertestillende. Så må de har mer.
Vi vet jo faktisk ikke hva som har drevet dem til dette livet.
De er faktisk mennesker de også som meg og deg. De har kanskje ikke like godt utgangspunkt lengre.
Men det var viktig det Vegard Thomas sa på slutten.. at vi alle må huske det er mennesker vi møter, uansett hvilken setting vi/ dem er/ kommer i.
Det handler om å bli sett...
Alle fortjener respekt.Uansett hvem de er.
Jeg håper at neste gang jeg går forbi dem, så skal jeg iallefall se på dem og svare, enten det er ja eller nei...
Linda
De Usynlige
Du har så rett så rett,og jeg klarer heldigvis å se det på den måten der. Jeg har venner som har sev har vært narkomane (even heroinmisbruker) og har fått innblikk i deres verden. Jeg kjøper alltid =Oslo når jeg er i oslo og jeg ser noen er ute og selger det :)
SvarSlettSer litt anderledes på ting nå...
SvarSlettJeg har jo alltid vært litt blind... Kanskje litt naiv :)
Da er det godt at man alltid kan ta imot nye erfaringer i livet :)
SvarSlett